fredag 27. februar 2015

Gjennom Messinastredet og videre til….

Det er søndag 21. september. Vi sjekker værmeldinger, det ser bra ut. Lite vind gjennom stredet, kanskje noe mer når vi runder mot sålen. V forlater Tropea og bestemmer oss for å gå til Roccella Ionica, 126 nm unna. Det blir nattseilas.
Det er søndag 21. september ved ni-tiden at vi legger ut fra havna. Det er litt vind midt i mot og noen små dønninger. Noen timer senere er vinden borte og vi nærmer oss stredet. 
Gir oss både værmeldinger og oppdateringer 

Her må jeg skyte inn noen ord om vår siste tekniske hjelpemiddel om bord, kjøpt i Olbia. Det er en mobil-WiFi som gir oss WiFi i båten over mobilnettet. Funker kjempebra! Her vi drar ned langs kysten har vi dekning nesten hele veien, bare vi ikke går for langt ut fra land.



Vindstille og varmt i det vi nærmer oss Messinastredet
. Vi går i 6 knop, i det vi får motstrøm inne i stedet, er vi nede i 3 knop.  Bølger bygger seg opp og etterhvert koker det rundt oss på alle kanter. Men det er ingen vind! Veldig spesielt og fasinerende! Detter er en mildere utgave av Ras de Seine som vi dro gjennom etter Brest. Den var mer heftig og vi rakk ikke ta bilder på det værste. Et øyeblikk sto båten til og med stille!
Vi har motstrøm hele veien gjennom stredet. Midt i stedet ringer det på Skype! Det er Ricardo, en god venn i Spania. Arvid kjører båt mens jeg snakker med Ricardo på Skype – midt i Messinastredet. Litt spesielt det også. 

Skal helst ikke bade for langt ut her!
Ute av stredet og etter runding til ”sålen” får vi medstrøm. Vi seiler inn i natta, det er mørkt og kun en lysstripe på land følger oss på veien helt på sydsiden av Italia. De siste dagene har det vært veldig varmt og med høy luftfuktighet. Kapteinen mener vi snart må ha gjeller for å puste. Svetten siler uavbrutt. Men på natta er det deilig temperatur. Det blåser opp litt en stund, men roer seg igjen mot morgenkvisten.
Sjøen i kok, ingen vind
Her må motorkraft og god styring til

Utenfor havna i Rocella Ionica som ligger et stykke opp langs sålen, blir vi liggende å drive og vente på at det skal bli lyst. Vi vil som alltid helst inn til ny havn i dagslys. På kaia står Asbjørn og Johanne og tar i mot oss. Gledelig gjensyn etter å ha valgt litt forskjellig kurs de siste dagene. Vi oppdaterer hverandre ved morgenkaffen, deretter er det tid for noen timers søvn.
En av de vi møtte
På kvelden spiser vi på havnas pizza-restaurant, der får du pizza i metervis, og den er kjempegod. Sverdfisken som jeg bestilte, ikke så god. Men mye folk og god stemning.

23. september, tirsdag
I dag skal det blåse stiv kuling, opptil 18 m/s. Vi gjør opp for to netter, låner sykler og drar inn til byen, 4 km unna. Det er en fin tur langs strandpromenaden. Vi handler litt, det blir alltid mer enn vi har tenkt. Etter en enkel lunsj sykler vi tilbake i kraftig motvind, sjøen går hvit langs promenaden.
På kvelden blir det planlegging igjen. Vi er litt usikre på været, det vil blåse litt mye på deler av turen videre, men medvind. Mye vind med varierende retning på natta er lite ønskelig. 
Neste morgen sjekker vi værmeldinger igjen før vi bestemmer oss for å gå. Det er alltid godt å gå to båter sammen på natt seilaser. Vi dropper trolig Crotone, og vil gå direkte til Santa Maria di Leuca, som er 156 nm unna, på ”hælen” av Italia. Det blir siste havn i Italia for oss. Vi har opplevd mye på turen langs denne kysten, dog et dyrt land å være båtturist i. Havneleiene er høye og få gode ankringsplasser å finne.
Arvid på sykkeltur i Roccella Ionica
Vi  forlater Roccella Ionica etter frokost, heiser seil, men klarer knapt å holde 5 knop. Vinden er veldig variabel og vi seiler og motorseiler. På kvelden tar vi ned storseilet for å gå gjennom natta med bare den store fokka. Kveldens middag er Gordon Bleu, igjen! Heldigvis minker det i bunken vi hamstret i Tropea. Noen ganger er det vanskelig å finne variasjon i middagsmaten og at den skal holde seg i noen dager.

Natten går greit, med litt mye vind en stund. Det er platt lens. Nå er det plutselig en kjølig natt. Vi må kle oss i lange bukser + jakke og fleece. Frokosten består av omelett med bacon og ristet brød. Kapteinen har sovet minst gjennom natten og kryper til køys. Det fortjener han, det er to timer til vi er inne og alt er rolig. Dette er siste nattseilas  på en stund, og vi er kun et hopp fra Hellas, ca. 50 nm til de første små øyene. Vi er framme i Santa Maria di Leuca.
Den første dagen blir det litt hvile, vi skjønner av værmeldingene at vi blir her noen dager. Det meldes om sterk vind fra nord i havet mellom Italia og Hellas de nærmeste dagene. Utrolig kjipt å gå på tvers av bølger i sterk vind. Heldigvis har vi det ikke travelt. Nei, vi venter på bedre "føreforhold" og utforsker Santa Maria de Leuca.